Holmestrand halvmaraton i 2012 var min første halvmaraton og jeg har virkelig stor sympati for dette løpet.
I 2012 var det første Holmestrand maraton i går var det den tredje og det var noe helt annerledes. Løypa var fullstendig forandret, mengde deltakere mye større og man kan lett merket at arrangerør hører etter på hva løpere vil ha.
Holmestrand maraton er en perfekt løp for meg; det er akkurat så liten at man ikke løper i en kø og akkurat så stor at det er ikke bare eliten og løpere som løper 21km på ca 1 time som deltar. Maraton og halvmaraton starter samtidig og det løpes løyper på 5 km (4 for halvmaraton og 8 for full maraton) plus 1 eller to små ca1 km sløyfer i starten. Dette er løypen (dvs runden på 5 km). Runden går gjennom sentrum og langs fjorden hovedsaklig på asfalt litt på grus og den er ikke helt flatt, men ikke slik at man går bakker opp. (dessuten er det så mange tilskuere langs de bakkene at det blir flaut å GÅ). Løypeprofil .
Dette året har jeg bare positive ting å si. Utdeling av starnr, parkering, godobagensinnhold alt bare positivt. Jeg ble henvist til gratis parkering fra vilken kunne jeg kjøre rett etter løpet uten å være sperret retning Oslo. Vi fikk drikkeflaske, teknisk Tshirt, Nytt utgave av "Runners world" og "Kondisblad". Medaljen som vist er kjempefint. Drikkestasjoner var plassert 4 steder langs 5kmløype og man kunne få vann, sportsdrikk, cola og appelsiner og bananer på hver. Egentlig bedre enn på de fleste løp. O alt uten LISENSAVGIFTEN!!!!
Jeg må innrømme at jeg var skeptisk til å løpe 4 runder på 5 km, det kunne være kjedelig, men overraskende nok var det faktisk en perfekt løsning. Første to runder gikk greit og da var jeg over halvveis. Tredje runde var tungt og på fjerde da var det bare avslutning og jeg begynne å ymse sjansen til å komme på under 1;50 og ga alt. Det var faktisk lettere enn ellers for jeg viste hva som venter meg og hvor mange baker jeg har foran meg. Det hjalp også at jeg ble forbigått på tredje runde av de som løp sin fjerde runde og når jeg hørte hvordan de pustet og hvor sliten de var, tenkte at jeg må bli i hvertfall like sliten hvis jeg skal si at jeg gir alt.
Ved start var jeg egentlig forberedt på det verste. Siden mandag prøver jeg å utrydde streptokokker i halsen og er på penisilinkur siden tirsdag. Ble faktisk advart at jeg skal ikke anstrenge meg når jeg er på antibiotikakur og at streptokokker kan lede til alvorlige komplikasjoner hvis jeg ikke hviler riktig. Derfor var det bare 2 treninger denne uka og jeg følte meg sliten på hver av dem. Det ble dårlig til de grader at jeg ble kortpustet etter å ha gått opp trapper til 4 etg på jobben. Som dere ser hadde jeg ikke store forventninger til løpet og egentlig kom jeg med innstilling at alt under 1;55 var bra. Før jeg drog var jeg også bestemt på at nå skal jeg løpe den halvmaraton, maraton i Berlin i høst NY Marathon neste år og da er jeg ferdig med min løpekarierren. Regner ikke med flere PB-er og i min alder burde jeg være fornøydt med å komme i nærheten av det som før.
Derfor første runde løp jeg fullstendig uten å se på klokka og uten å være nevneverdig sliten. andre runde kikket jeg på klokken og oppdaget at jeg faktisk løp ganske bra og ganske lett, tredje runde ble litt tungt, men ikke ordentlig TUNGT. Fjerde runde da tenkte jeg at det er bare de siste 5 km, og etter de første 3 bakker var det jo bare flatt og med vind bak så det var bare å sparke med beina, vifte med armene og ta seg fremover i mål. Og jeg klarte det på 1;49;34 HA!!!
Nå er jeg som Ole Einer Bjørndalen, skal aldri gi meg, alt foran meg. Meldte meg til Drammens halvmaraton allerede!
Må si med hånden på hjerte at jeg virkelig trodde at jeg klarer aldri å komme under 1:50 på halvmaraton og prøvde å være glad i min 1:51 PB Nå tenker jeg bare hva hvis jeg ikke hadde de J....a streptokokker i halsen, hva hvis .....osv. Kanskje jeg er ikke helt pensjonist ennå?
perseverance var alltid så glad i det ordet.
Lykke til til alle som løper i dag i Paris!
I 2012 var det første Holmestrand maraton i går var det den tredje og det var noe helt annerledes. Løypa var fullstendig forandret, mengde deltakere mye større og man kan lett merket at arrangerør hører etter på hva løpere vil ha.
Den fine medaljen til alle skikkelig proff
Holmestrand maraton er en perfekt løp for meg; det er akkurat så liten at man ikke løper i en kø og akkurat så stor at det er ikke bare eliten og løpere som løper 21km på ca 1 time som deltar. Maraton og halvmaraton starter samtidig og det løpes løyper på 5 km (4 for halvmaraton og 8 for full maraton) plus 1 eller to små ca1 km sløyfer i starten. Dette er løypen (dvs runden på 5 km). Runden går gjennom sentrum og langs fjorden hovedsaklig på asfalt litt på grus og den er ikke helt flatt, men ikke slik at man går bakker opp. (dessuten er det så mange tilskuere langs de bakkene at det blir flaut å GÅ). Løypeprofil .
Langs fjorden i sentrum , med kjempefint utsikt.
Bildet er tatt etter halvmaraton så det er bare maratonløpere igjen og mye plass
Jeg må innrømme at jeg var skeptisk til å løpe 4 runder på 5 km, det kunne være kjedelig, men overraskende nok var det faktisk en perfekt løsning. Første to runder gikk greit og da var jeg over halvveis. Tredje runde var tungt og på fjerde da var det bare avslutning og jeg begynne å ymse sjansen til å komme på under 1;50 og ga alt. Det var faktisk lettere enn ellers for jeg viste hva som venter meg og hvor mange baker jeg har foran meg. Det hjalp også at jeg ble forbigått på tredje runde av de som løp sin fjerde runde og når jeg hørte hvordan de pustet og hvor sliten de var, tenkte at jeg må bli i hvertfall like sliten hvis jeg skal si at jeg gir alt.
Ved start var jeg egentlig forberedt på det verste. Siden mandag prøver jeg å utrydde streptokokker i halsen og er på penisilinkur siden tirsdag. Ble faktisk advart at jeg skal ikke anstrenge meg når jeg er på antibiotikakur og at streptokokker kan lede til alvorlige komplikasjoner hvis jeg ikke hviler riktig. Derfor var det bare 2 treninger denne uka og jeg følte meg sliten på hver av dem. Det ble dårlig til de grader at jeg ble kortpustet etter å ha gått opp trapper til 4 etg på jobben. Som dere ser hadde jeg ikke store forventninger til løpet og egentlig kom jeg med innstilling at alt under 1;55 var bra. Før jeg drog var jeg også bestemt på at nå skal jeg løpe den halvmaraton, maraton i Berlin i høst NY Marathon neste år og da er jeg ferdig med min løpekarierren. Regner ikke med flere PB-er og i min alder burde jeg være fornøydt med å komme i nærheten av det som før.
Derfor første runde løp jeg fullstendig uten å se på klokka og uten å være nevneverdig sliten. andre runde kikket jeg på klokken og oppdaget at jeg faktisk løp ganske bra og ganske lett, tredje runde ble litt tungt, men ikke ordentlig TUNGT. Fjerde runde da tenkte jeg at det er bare de siste 5 km, og etter de første 3 bakker var det jo bare flatt og med vind bak så det var bare å sparke med beina, vifte med armene og ta seg fremover i mål. Og jeg klarte det på 1;49;34 HA!!!
Nå er jeg som Ole Einer Bjørndalen, skal aldri gi meg, alt foran meg. Meldte meg til Drammens halvmaraton allerede!
Må si med hånden på hjerte at jeg virkelig trodde at jeg klarer aldri å komme under 1:50 på halvmaraton og prøvde å være glad i min 1:51 PB Nå tenker jeg bare hva hvis jeg ikke hadde de J....a streptokokker i halsen, hva hvis .....osv. Kanskje jeg er ikke helt pensjonist ennå?
perseverance var alltid så glad i det ordet.
Min resultatt. I tilleg kan jeg si min gjennomsnitlig
puls 170 og min maxpuls er
179 (hadde jeg da noe mer å gi; kanskje)
Lykke til til alle som løper i dag i Paris!
